Fel perspektiv! Det är anmärkningsvärt lite fokus på relationen mellan Breivik
och den första personen i hans liv, påstår här Sturla Haugsgjerd bland annat i
en lång artikel.
http://www.dagbladet.no/2012/04/27/k...ekst/21342934/
«Hadde jeg møtt en annen person, hadde jeg kanskje gått en annen vei». Etter en uke i retten er det dette sitatet som står tydeligst fremfor meg. Jeg har prøvd å frigjøre meg fra mediedekningen siden jeg sist så han mandag. Det gir rom for å kontemplere over sakens kjerne. Tid til å tenke. Det er viktig å være pragmatisk, som Breivik selv sier. I denne sammenhengen betyr det for meg å prøve å forstå hva som gjorde at han handlet slik han gjorde. Nøkkelen til å forstå hva som har skjedd ligger i sitatet over; hvem han har møtt har hatt alt å si for hvem han har blitt og hva han har gjort.
Det første som slår meg er at det er bemerkelsesverdig lite fokus på forholdet mellom Breivik og den første personen i livet hans. Hva skjedde i barnefordelingssaken? Svært lite om dette har kommet fram. Hvorfor har jeg ikke et bilde av moren på netthinnen? Jeg har tydelige bilder av alle andre aspekter ved denne saken - de overlevende, øya, regjeringskvartalet, bistandsadvokatene, ja til og med de rettpsykiatriske ekspertkommentatorene på nett-tv, alle kan jeg tydelig se for meg om jeg lukker øynene - men ikke moren. Å få innsyn i forholdet mellom Breivik og den viktigste personen i hans liv; personen som skulle forsyne ham med de verktøy som er nødvendige for å manøvrere seg i samfunnet og pleie relasjoner med andre mennesker, må være essensielt for å skjønne hva som skjedde, slik jeg ser det.
Alle som på et eller annet plan har forvillet seg inn i en forestilling om at verden ikke er som den burde være, og at det kanskje er de fremmedes feil. Hvor mange slike patetiske tapere det finnes der ute, vet jeg ikke, men jeg vet at det sitter en stor gruppe sinte, redde unge gutter foran datamaskinen og frykter at de aldri vil oppnå samfunnets anerkjennelse og bekreftelse. Jeg har selv vært en av dem.
och den första personen i hans liv, påstår här Sturla Haugsgjerd bland annat i
en lång artikel.
http://www.dagbladet.no/2012/04/27/k...ekst/21342934/
«Hadde jeg møtt en annen person, hadde jeg kanskje gått en annen vei». Etter en uke i retten er det dette sitatet som står tydeligst fremfor meg. Jeg har prøvd å frigjøre meg fra mediedekningen siden jeg sist så han mandag. Det gir rom for å kontemplere over sakens kjerne. Tid til å tenke. Det er viktig å være pragmatisk, som Breivik selv sier. I denne sammenhengen betyr det for meg å prøve å forstå hva som gjorde at han handlet slik han gjorde. Nøkkelen til å forstå hva som har skjedd ligger i sitatet over; hvem han har møtt har hatt alt å si for hvem han har blitt og hva han har gjort.
Det første som slår meg er at det er bemerkelsesverdig lite fokus på forholdet mellom Breivik og den første personen i livet hans. Hva skjedde i barnefordelingssaken? Svært lite om dette har kommet fram. Hvorfor har jeg ikke et bilde av moren på netthinnen? Jeg har tydelige bilder av alle andre aspekter ved denne saken - de overlevende, øya, regjeringskvartalet, bistandsadvokatene, ja til og med de rettpsykiatriske ekspertkommentatorene på nett-tv, alle kan jeg tydelig se for meg om jeg lukker øynene - men ikke moren. Å få innsyn i forholdet mellom Breivik og den viktigste personen i hans liv; personen som skulle forsyne ham med de verktøy som er nødvendige for å manøvrere seg i samfunnet og pleie relasjoner med andre mennesker, må være essensielt for å skjønne hva som skjedde, slik jeg ser det.
Alle som på et eller annet plan har forvillet seg inn i en forestilling om at verden ikke er som den burde være, og at det kanskje er de fremmedes feil. Hvor mange slike patetiske tapere det finnes der ute, vet jeg ikke, men jeg vet at det sitter en stor gruppe sinte, redde unge gutter foran datamaskinen og frykter at de aldri vil oppnå samfunnets anerkjennelse og bekreftelse. Jeg har selv vært en av dem.