Stridens skönhet och sorg

Känns som att chansen att ta sig ur den där konflikten helskinnad var ganska liten för en infanterist som började 1914.

Är det sant att amerikanerna inte ville ta lärdom av sina franska och brittiska kollegor utan helt naivt krigade som om det fortfarande var 1914?

Nordmannen Lyder Ramstad var en mann som klarte å verve seg til den tyske hæren. Et litt ubehagelig bekjentskap. Han elsket krigen og var en nokså ekstrem entusiast. Jeg har noen ganger tenkt at det kunne vært interessant å følge de av disse menneskene som overlever, videre, etter krigen. Ramstad ble visstnok angiver under andre verdenskrig og dømt til fengselsstraff.

Vincenzo D' Aquila was born on 2 November 1893 in Sicily. After the emigration of his parents, he grew up in the United States. In the spring of 1915, the 22-year-old travelled with a ship full of volunteers to Europe. The volunteers were young men who wanted to fight for their ancient homeland Italy. D' Aquila died on the 26th of July, 1971 at the age of 78 years.

I 1930 blir Med tyskerne på Vestfronten utgitt. Den blir ifølge Ramstad selv «meget godt mottatt». Han får jobb som oversetter og skribent i naziavisen Fronten. Formålet med Fronten er å bekjempe «jødedommen, frimureriet, kristendommen og bolsjevismen». Avisen utgis av arkitekt Eugen Nielsen, en rødglødende nazist. Nielsen stifter i 1932 Norges Nasjonal-Socialistiske Arbeiderparti (NNSAP), et radikalt alternativ til Quislings Nasjonal Samling. Det passer Ramstad fint. Fronten blir de ytterliggående nazistenes kamporgan.

Lyder Ramstads tysklandsbesøk og hans anerkjennelse hos nazieliten nevnes i norsk presse. 9. oktober 1936 skriver Aftenposten at «den norske forfatter Lyder Ramstad taler over Deutschlandsender idag mellem kl. 18.30 og 18.45.» Denne radiokanalen kringkaster nazistisk propaganda. Ramstad skaffer seg et navn og nettverk i Oslos tyskvennlige og nazistiske sirkler.

I 1937 går han over til Nordisk Pressesyndikat. Han er 52 år gammel og fortsetter som oversetter. Nordisk Pressesyndikat har tyske krefter i ryggen, og mange oppdrag kommer fra propagandaministeriet i Berlin. En viktig del av Ramstads jobb er å oversette taler av Hitler og Goebbels til norsk. Dette haster alltid, og er «meget godt betalt».

Det er nå Lyder Ramstad blir vervet av Abwehr, den tyske militære etterretningstjenesten. Han blir en av Hitlers viktigste spioner i Norge.

Den første oppgaven er å formidle spionrapporter fra en agent i Polen til Berlin. Han utfører sine oppgaver til oppdragsgivernes tilfredsstillelse, og straks krigen bryter ut i Norge, blir han en sentral brikke. Allerede dagen etter angrepet begynner han som veiviser og tolk for de tyske styrkene. Som nordmann og med falske papirer kommer Ramstad seg gjennom de norske forsvarslinjene for å forberede den tyske framrykningen mot Lillehammer. Han redder også en tysk patrulje fra å bli tatt til fange av de norske styrkene.

Abwehrs spionsjef i Norge er major Berthold Benecke, som arbeider under dekke av å være tysk handelsattaché. Han anbefaler nå Lyder Ramstad til medalje: krigskorset. Ramstad forblir aktiv hele krigen og er et viktig bindeledd i et stort spionnettverk fra Alta i nord til Farsund i sør. Han har rang som hauptvertrauenmann, «hovedtillitsmann», i Abwehr.

I 1944 blir Ramstad hentet til Tyskland «for sin egen sikkerhets skyld». I Berlin jobber han resten av krigen som redaktør i en egen norske avdeling i propagandaministeriet.

Landssviksaken mot ham begynner rett etter krigen. Han blir i Gulating lagmannsrett i desember 1947 dømt til 15 års tvangsarbeid. Saken ankes og havner i 1948 i Høyesterett. Her blir straffen skjerpet til 20 år i arbeidsleir.

Etter fem og et halvt år i varetekt og tvangsarbeidsleir blir han 21. desember 1951 benådet av Kongen i statsråd og og løslatt lille julaften.

Han får ikke nyte livet i frihet lenge. I 1952 dør Lyder Ramstad, 67 år gammel, skilt og barnløs.