Det hele startet med big-bang, eller flere big bangs, ingen vet. Men det vi vet er at "in the beginning" fantes kun to typer atomer. hydrogen og helium. Fra dem dannet alle andre grundemnene seg ut i fra vilke ytre påvirkninger de ble utsatt for. Det er et fåtall atometyper som behøves for å skape liv, så derfor er min påstand høyst sannolik. Og det beror på tallenes magi.
I vår egen galakse Melkeveien finnes ca 300 milliarder soler(stjerner) med i genomsnitt 1,2 planeter i rotasjon rundt den egne solen. Så 400 000 000 000 planeter med ulike avstand til sin sol, og med ulike påvirkning av trykk og temperatur fra tidenes morgen, og det kun i vår egen galakse.
Og derifra er det at matematikens magi og sannolikhetsberegning virkelig slår til. Även med vår begrensede kunnskap, kjenner vi allikevel til ca 170 milliarder galakser, og det er sannolikt bare en brøkdel av det antall som finnes.
Om vi nu bare tar det begrensede antalet vi kjenner, og beregner samme antal stjerner i snitt. Vet det ikke er det, men har ingen betydning da det ukjente antall galakser vil kompensere for det i et ekstremt antal. Men om vi gjør så, får vi 400 milliarder planeter x 170 milliarder galaxer = 68 000 000 000 000 000 000 000 planeter. Alle med sin individuelle historie av ytre påvirkninger.
Om man vil påstå at det ikke finnes liv i alle grader av utvikling andre steder i universet, bestrider man samtidig alle elementer i matematikens og fysikens sannsynlighetsbergning.
I vår egen galakse Melkeveien finnes ca 300 milliarder soler(stjerner) med i genomsnitt 1,2 planeter i rotasjon rundt den egne solen. Så 400 000 000 000 planeter med ulike avstand til sin sol, og med ulike påvirkning av trykk og temperatur fra tidenes morgen, og det kun i vår egen galakse.
Og derifra er det at matematikens magi og sannolikhetsberegning virkelig slår til. Även med vår begrensede kunnskap, kjenner vi allikevel til ca 170 milliarder galakser, og det er sannolikt bare en brøkdel av det antall som finnes.
Om vi nu bare tar det begrensede antalet vi kjenner, og beregner samme antal stjerner i snitt. Vet det ikke er det, men har ingen betydning da det ukjente antall galakser vil kompensere for det i et ekstremt antal. Men om vi gjør så, får vi 400 milliarder planeter x 170 milliarder galaxer = 68 000 000 000 000 000 000 000 planeter. Alle med sin individuelle historie av ytre påvirkninger.
Om man vil påstå at det ikke finnes liv i alle grader av utvikling andre steder i universet, bestrider man samtidig alle elementer i matematikens og fysikens sannsynlighetsbergning.